Sovevaner, og sånt

by Line

Etter en flott gnagsårtur på dagen søndag, bestemte kroppen min seg for å få feber og putte de utroligste smerter i puppen min utover kvelden. Heldigvis for meg var jeg hjemme hos mamma, men jeg vil vel heller si det var uheldigvis for henne – for hodet bestemte seg for å ta en tur ned i den sorte suppa og la det ga utover den ene personen som har hjulpet meg mest de siste ukene. Så snill er jeg, takk for det. I går hentet jeg antibiotika på apoteket, og selv om jeg er sliten og tror at dette aldri kommer til å gå over så er jeg muligens kanskje en smule mer positiv i dag. Det er ryddig i heimen, puppen kommer seg, guttungen spiser og jeg har hatt tid til å dusje og sove på sofaen.

Dessuten har jeg fått brev fra Dubai i dag, og det kan jo ikke annet enn å trekke frem smilet hos et slitent tryne. Flotteste brevpapiret jeg noen gang har sett! Svar skal selvfølgelig skrives, både til Adele og alle andre (jo mer post man sender ut i verden, jo mer fylles postkassa av koselige skatter), men jeg er ikke helt sikker på når. Nå har jeg jo funnet mine gamle brevpapir også, men jeg lurer på om jeg skal kjøpe noen nye flotte for å sette i gang både motivasjon og inspirasjon.

I dag skal vi (altså, jeg – muligens med litt hjelp fra Noldus) prøve å få knerten i seng rundt åtte, for å sovne samtidig som jeg går å legger meg er tydeligvis ikke noen favoritt hobby. Jeg kan legge han ned i senga uten at han lager en lyd mens jeg tusler rundt i resten av leiligheten og ordner litt her og der, men så fort jeg tar på meg pysjen og skal sove så er han i gang med både de ene og de andre lydene – og jeg som er så sliten at jeg tror jeg skal krepere når kvelden kommer orker sjelden mer enn 20 minutter med “bråket”, så jeg plukker han opp og sover på sofaen med han på brystet isteden. Her snakker vi gode rutiner dere.. Sove i vogna på dagen er ikke noe problem, det er kun kveldene/nettene som går meg på nervene, og jeg håper det kan endres på fra og med i dag.

After a rush of fever Sunday afternoon I have gotten antibiotics for my boob, and I think my mood has gone from minus 10 to minus.. 6? It has slightly improved, at least. We’ll try to change a habit tonight too – he doesn’t want to sleep whenever I go to sleep (probably because he knows I’ll take him out of there after 20 minutes of noise so I can sleep on the couch with him on my chest – I NEED SLEEP), and that has to change. Obviously. I hope it works, so wish me luck and I might keep you updated. 

 

Advertisements